Hvem må rapportere?
Her er en oversikt over alle som er rapporteringspliktige:
- Alle selskaper i privat sektor med over 50 ansatte.
- Alle offentlige virksomheter
- Selskaper i privat sektor med 20+ ansatte, dersom en av arbeidslivets parter krever det.
Er din bedrift klar for den nye norske loven? Alt du må vite om den utvidede Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er en del av likestillings- og diskrimineringsloven og stiller krav til hvordan arbeidsgivere skal hindre diskriminering og fremme likestilling på en systematisk og planmessig måte.
Rapporteringsplikt: ARP-rapporten skal styregodkjennes, og legges ved i årsberetningen til årsrapporten. Under kan du se hvem som er rapporteringspliktige.
{{textbox-1}}
ARP-rapporten er omfattende fordi arbeidsgiver både er pliktig til å avdekke om det er kjønnsforskjeller på lønn, stillingsprosent og uttak av foreldrepermisjon, men også alle diskrimineringsgrunnlag som arbeidsgivere ikke nødvendigvis sitter på informasjon om. For eksempel skal du kartlegge om det finnes risiko for diskriminering på grunnlag av etnisitet, funksjonsevne, graviditet, seksuell legning, kjønnsidentitet og -uttrykk, religion, livssyn og kombinasjoner av disse.
Bufdir anbefaler en firestegsmodell for å jobbe systematisk med likestilling:
Som et minimum skal du avdekke om diskriminering og hindre for likestilling kan forekomme i noen av disse prosessene:
Bevisstheten rundt sosial bærekraft ("s"en i ESG) vokser stadig i forbindelse med selskapers bærekraftsarbeid. Finn ut hvorfor norske selskaper burde se på ARP og tilsvarende lovkrav som noe positivt å flette inn i den overordnede forretningsstrategien.

I Del 1 av ARP-rapporten skal du redegjøre for forskjeller mellom kvinner og menn.
Hvert år skal du legge frem data om:
Lønnskartlegging er et område som oppleves spesielt komplisert for arbeidsgivere, da de er pålagt å kartlegge om selskapet gir lik lønn for arbeid av lik verdi. Selv om det kun er pålagt å gjøre lønnskartlegging annethvert år, anbefaler vi å gjøre dette også på årlig basis.
Annethvert år skal du legge frem data på lønnsforskjeller:

I Del 2 skal du skrive om hvordan selskaper jobber med mangfold og inkludering, hvilke mål som er satt, hvilke risikofaktorer og hindre for likestilling du kan identifisere innenfor gitte områder, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å forbedre like muligheter sett fra et bredere mangfoldsperspektiv.
Den skal blant annet inneholde en beskrivelse av:


Hovedprinsippet med lønnskartleggingen er at den skal avdekke om det er lønnsforskjeller blant kvinner og menn som gjør arbeid av lik verdi i virksomheten. For å få en mest mulig presis lønnskartlegging kan det være lurt å tenke litt forbi den tradisjonelle "hierarkiske" organisasjonsstrukturen.
Loven stiller krav til å involvere ansattrepresentanter / tillitsvalgte eller tilsvarende i utformingen av lønnsgruppene.

Vi har jobbet med å veilede selskaper på ARP helt siden de nye endringene ble innført, og generelt på mangfold, likestilling og inkludering siden lenge før det.
{{textbox-2}}
Vi har samlet svarene på de mest stilte spørsmålene i en egen guide, samt at alle stegene i verktøyet har en egen veiledning med tips og triks.
Vi har verktøyet, kunnskapen og ekspertisen til å guide deg gjennom ARP-rapporten og det videre arbeidet. Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med mangfoldsarbeidet og -rapporteringen.
Alle offentlige virksomheter, og alle private virksomheter med mer enn 50 ansatte. Private virksomheter med mer enn 20 ansatte må rapportere hvis en av partene i arbeidslivet krever dette.
Rapporten består av to deler:
Det skal rapporteres årlig, men enkelte datainnsamlinger kan gjøres annethvert år. Dette inkluderer lønnskartlegging. Med vårt verktøy er det enkelt å rapportere årlig, noe vi anbefaler våre kunder å gjøre.
Likestillings og diskrinineringsombudet (LDO) har en veilednings og oppfølgningsfunksjon. Etter lovforarbeidene har de en dialogrettet tilnærming i veiledningen og kan komme med anbefalinger. Dersom LDO ikke mener en virksomhet har oppfylt rapporteringskravet kan de klage til Diskrimineringsnemda som vil vurdere om virksomheten faktisk har oppfylt rapporteringskravet. Denne klagen er et offentlig dokument som alle har innsyn i, både når den er til behandling og når den er oppklart. Ytterste konsekvens av dette er at selskapet får en bot.
ARP-rapporten har også en preventiv funksjon. Dersom et selskap får en diskrimineringssak mot seg, skal selskapet kunne dokumentere hvilket arbeid som er lagt ned i å forhindre diskriminering og fremme likestilling.
Du må sjekke potensiell risiko for diskriminering på disse hovedområdene (som et minimum):
Man skal inkludere alle diskrimineringsgrunnlagene i analysen: kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, religion, livssyn, graviditet og amming, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Alle kunder av Equality Check, som har tilgang til verktøyet, får en eksempelrapport de kan se på som inspirasjon.