Regler for hjemmekontor i utlandet

Arbeidsrettslig

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjerne avtale at arbeidstaker arbeider på hjemmekontor i utlandet, men dette er ikke noe arbeidstaker kan kreve.

Blir arbeidsgiver og arbeidstaker enige om at arbeidstakeren skal arbeide i utlandet, og arbeidet har en varighet på mer enn 4 sammenhengende uker, så må det inngås en skriftlig arbeidsavtale før avreise, jamfør arbeidsmiljøloven § 14-7.

Avtalen må fra 1. juli 2024 som et minimum inneholde

• hvilke land arbeidet skal utføres i
• varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet
• valutaen vederlaget skal utbetales i
• eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet
• eventuelt vilkårene for arbeidstakerens hjemreise

Når en norsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området, gjelder følgende krav til tilleggsinformasjon:

• Lønnen arbeidstaker har krav på etter gjeldende rett i vertslandet
• Eventuelle ytelser som spesifikt vedrører utsendelsen,
• Eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji der dette er relevant
• Lenke til det sentrale offisielle nasjonale nettstedet som er etablert i vertslandet etter direktiv 2014/67/EU artikkel 5 andre ledd.

I tillegg skal det inngås skriftlig avtale om hjemmearbeidet. Det er viktig at arbeidsgiver har et bevisst forhold til hvilket lands lover som vil være gjeldende i arbeidsforholdet ved arbeid fra utlandet. Er det lovgivningen i det landet arbeidsgiver holder til i, eller i det landet arbeidstaker arbeider fra, man må forholde seg til?

Arbeidsgiver bør avklare hvilke konsekvenser det har vedrørende skatt, arbeidsgiveravgift, rapportering og trygderettigheter som pensjon, sykepenger, omsorgspenger og foreldrepenger. Arbeidstid, ferie og forsikringer er andre viktige tema å få på plass før en ansatt reiser ut av Norge. Det er viktig at dette er noe arbeidsgiver har tenkt på før arbeidet i utlandet starter, slik at begge parter har en klar oppfattelse av hvilke rettigheter og plikter de har.

Les mer: Regler for hjemmekontor.

Trygderettslig

Arbeid i utlandet kan ha betydning for arbeidsgivers betaling av arbeidsgiveravgift og betaling av trygdeavgift. Selv om man har en norsk arbeidsgiver, betyr ikke det nødvendigvis at man er medlem av norsk folketrygd.

Det er viktig både for arbeidstaker og arbeidsgiver å avklare dette. Dette blant annet fordi hvilket lands trygdelovgivning man er omfattet av, påvirker rettigheter og plikter ved egen sykdom, syke barn og ved fødsler og adopsjon. Dersom man skal være omfattet av norske regler om sykepenger, egenmelding, sykt barn-dager, foreldrepenger, obligatorisk tjenestepensjon mm, kreves det medlemskap i norsk folketrygd. Det er altså ikke nok å være ansatt av en norsk arbeidsgiver for at disse reglene skal være gjeldende. Er man medlem av et annet lands trygdeordning, vil man være omfattet av dette landets trygderegler.

Det er ulike regler for ulike land, og for hvor lenge det skal arbeides i utlandet. Det er viktig å merke seg at noen land har registreringsplikt og rapporteringsplikt allerede fra første arbeidsdag. Dette kan også gjelde for arbeid på hjemmekontor og selv om man arbeider for en norsk arbeidsgiver.

Skal du avklare trygdetilhørighet for en arbeidstaker? Da må du først finne ut av hvilke regler som gjelder for den ansatte. Her er det tre ulike «grupper» en arbeidstaker kan plasseres i: Arbeidstaker som har hjemmekontor i

• et EØS-land eller Sveits
• i et land Norge har trygdeavtale med
• i et land Norge ikke har trygdeavtale med

Vi anbefaler at arbeidstaker ved arbeid i utlandet kontakter NAV.

Les mer: Rett til hjemmekontor?

Skattetrekk og rapportering av lønn

Som arbeidsgiver skal du som hovedregel trekke skatt, beregne og innbetale arbeidsgiveravgift, og rapportere lønn og ytelser gjennom A-meldingen.

Når en ansatt har anledning til å utføre arbeid for arbeidsgiver fra en leilighet eller hytte i utlandet, skal lønnen innrapporteres som lønn opptjent i utlandet med angivelse av landkode. Naturalytelser skal også som hovedregel rapporteres med landkode.

Her er lenker til a-ordningen sin veiledning:

• «Lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i utlandet»
• «Trekkpliktige naturalytelser – uspesifisert» (f.eks. forsikringer og ek-tjeneste)
• «Fri bil – standardregel»

Dersom ansatt ikke er medlem av norsk trygd, skal det ikke beregnes norsk arbeidsgiveravgift. I slike tilfeller må du sjekke hvilke plikter du har som arbeidsgiver i landet hvor din ansatt jobber fra «hjemme- eller hyttekontor».

En norsk arbeidstaker som jobber fra hjemmekontor i utlandet, vil fortsatt være skattepliktig til Norge. Arbeidstaker vil også kunne bli skattepliktig etter intern rett i arbeidslandet når arbeidet utføres der.

Hvis arbeidsoppholdet i utlandet er mer enn 183 dager, eller hvis hjemmekontoret anses som et fast driftssted, blir arbeidstaker også skattepliktig til arbeidslandet. Norge har skatteavtale med mange land, noe som hindrer at arbeidstaker blir «dobbeltbeskattet».

Som arbeidsgiver skal du forholde deg til innlest skattekort. Det er ikke norsk arbeidsgivers ansvar hvis arbeidstaker har «hjemmekontor» i et land Norge ikke har skatteavtale med, og at arbeidstaker dermed trekkes skatt i Norge og må innbetale skatt til arbeidslandet. I slike tilfeller bør arbeidstaker kontakte skatteetaten og få utskrevet nytt skattekort.

Det er imidlertid god personalpolitikk at arbeidsgiver informerer sine ansatte om forhold rundt trygdemedlemskap og skatt før det innvilges at ansatt kan arbeide fra hjemmekontor i utlandet.