Som regnskapsfører jobber du i et regulert yrke som har stor samfunnsøkonomisk betydning. Derfor er det nødvendig å ha noen rammer for hvordan regnskapsbransjen  drives. Dette er de viktigste endringene i den nye regnskapsførerloven fra 1. januar 2023.

Nye regler for pliktig regnskapsrapportering

Endringene i regnskapsførerloven legger til rette for at du skal ha mer tid til å kvalitetssikre arbeidet du gjør. Loven tilpasser seg fremtidens arbeidsplass, hvor dine oppgaver skal kunne utføres med større ro og mer oversikt. 

Å utarbeide pliktig regnskapsrapportering etter bokførings- og regnskapsloven, er fortsatt viktig, men i den nye loven er det lagt mer tyngde på tilstrekkelig kvalitetssikring. GRFSen har blitt slanket med flere sider, og rendyrker nå begrepet god regnskapsføringsskikk. Ny GRFS legger til rette for en mer risikobasert kvalitetsstyring, med større grad av fleksibilitet enn tidligere. 

Avstemming er ikke lenger den eneste måten å kvalitetssikre regnskapet på. Det vil fortsatt være en avgjørende metode for å kunne foreta tilstrekkelig kvalitetssikring, men bruken reduseres. Faneparagrafen og en risikobasert tilnærming blir viktigere. Dette har sammenheng med den digitale utviklingen, som tilrettelegger for mer lønnsomt og tidsbesparende arbeid.

Autoriserte regnskapsførere får ny tittel

Som anerkjennelse for bransjens samfunnsøkonomiske rolle som næringslivets rådgiver, vil alle autoriserte regnskapsfører nå få den velfortjente tittelen statsautorisert regnskapsfører. Det bidrar til å gi bransjen og yrket ytterligere kredibilitet. Med tittelen som statsautorisert regnskapsfører blir det også et tydeligere skille fra de private autorisasjonsordningene.

Loven skal støtte både store og små foretak, og derfor må fleksibiliteten økes hos alle regnskapsbyråene. Fremover er det kun statsautoriserte regnskapsførere som kan være ansvarlig for kvalitetssikringen. Autorisasjonskravet til daglig leder forsvinner, ettersom rollen til en daglig leder endres avhengig av størrelsen på foretaket. Daglig leder kan fortsatt kvalitetssikre, men da må daglig leder være statsautorisert.

Les mer: Hva innebærer ny skattemelding for deg som regnskapsfører?

Flere tilpasninger til foretak i den nye regnskapsførerloven

Regnskapsforetak får også en større rolle i fremtiden. I den nye regnskapsførerloven står det at regnskapsforetak skal være de som fører regnskap for andre i næring. Dette skjer fordi en inngår oppdragsavtale med regnskapsforetaket, ikke enkeltpersonen.

Denne ordningen påvirker også de som har drevet virksomheten i enkeltpersonforetak. Autoriserte regnskapsførere har så langt kunne drive virksomheten sin i enkeltpersonforetak, men fremover må du registrere foretaket ditt i foretaksregisteret. Dette gjøres enkelt via Altinn.

Regnskapsoppdrag blir også påvirket av det nye lovverket, med mer oppmerksomhet viet til forberedelser og kundens interne rutiner. Du må ha god forståelse av oppdragsgivers virksomhet for å tilrettelegge riktig kvalitetsstyring på de enkelte oppdragene, som igjen baserer seg på god regnskapsføringsskikk.

Det skal alltid være en oppdragsansvarlig som er autorisert på hvert oppdrag. Men hvor den oppdragsansvarlige skal inn, må du avgjøre selv. Det vurderer du ut fra kompleksitet, størrelse på oppdraget, og hvor mange medarbeidere du behøver. Dette er en nødvendig utvikling, ettersom du må finne en måte å skalere kravene på. Du trenger ikke å ha like store krav til enkle forhold som det du har til komplekse forhold.

Les mer: Hvordan avgjør du riktig prismodell for ditt oppdrag?

Nye etterutdanningskrav for regnskapsførere

For å bli statsautorisert regnskapsfører er det nå to ulike utdanningskrav. 

Den ene er ved å ta master i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon, eller tilsvarende, og så fullføre to års praksis. Den andre metoden er å fullføre tre års praksis etter fullført bachelorgrad. Disse utdanningskravene forblir i den nye regnskapsførerloven, men hvordan praksisen gjennomføres vil endres. Fremover må de som skal gjennomføre to års praksis fullføre ett år i et regnskapsforetak. Skal du gjennom tre års praksis, må to av disse være i et regnskapsforetak. I det nye lovverket står det også at minst ett av disse årene må utføres etter at utdanningen er ferdig.

Tidligere har regnskapsførere måttet fullføre 77 timer med etterutdanning for å bli statsautorisert. Dette timekravet er nå endret til 80 timer, og innebærer 80 timer over de siste tre kalenderårene. Dette er et minimum, ettersom du må utvikle kompetansen som er nødvendig for å utføre de oppdragene du påtar deg.

Den største forskjellen ved endringen, er at timekravet ikke lenger har et minimumskrav innen de ulike fagområdene. Du står nå fritt til å ta den etterutdanningen som er nødvendig for din portefølje, og bygger spisskompetansen som er relevant for oppdragsansvarlig regnskapsfører eller statsautorisert regnskapsfører.

Videre dialog og samarbeid

Nå gjenstår det å se hvordan Regnskap Norge og bransjen tilpasser seg endringene. Vi i Visma Software, har allerede snakket med flere byråer som er usikre på hva tilstrekkelig kvalitetssikring faktisk betyr. Vi håper og tror det vil komme mer konkrete føringer på dette, slik at dere som regnskapsforetak kan være sikre på at arbeidet deres er godt nok, og at vi som systemleverandør kan legge til rette for det bransjen din trenger. Vi tror endringene blir bra for alle, og ser frem til videre dialog med deg som jobber i bransjen!