Publisert:
29.5.2024
Sist endret:
29.5.2024
Forfatter:
Marthe Aspelund

Krav til ESG- og bærekraftsrapportering: Hva skal du rapportere og når?

Hvem krever at bedrifter rapporterer på ESG, og hva innebærer det?

Norske bedrifter har vært underlagt krav om å legge frem bærekraftsinformasjon siden 1998. I dag må du også redegjøre for din påvirkning på miljø og klima, menneskerettigheter, korrupsjon og sosiale forhold. Bærekraft er nemlig mye mer enn klima. Felles for ESG (Environmental, Social and Governance), CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og EU-taksonomien, er at de er rammeverk og verktøy. Disse verktøyene skal hjelpe deg med å finne ut av hva du kan bærekraftsrapportere på. 

Hva er EU-taksonomien?

EU-taksonomien er et sett med rapporteringskrav og påbud som skal hjelpe deg med å avgjøre hvilke økonomiske aktiviteter som regnes for å være bærekraftige.

Taksonomien krever også at bedrifter skal være transparente når det gjelder bærekraft. Den skal bidra til å synliggjøre om bedrifters økonomiske aktiviteter er bærekraftige ut fra EUs definerte miljømål.

Les mer: Slik kommer du i gang med bedriftens ESG-rapportering.

Hva er kriteriene?

For at et tiltak skal kunne defineres som bærekraftig, må aktiviteten gi et vesentlig bidrag til minst ett av EUs seks miljømål. Det er viktig at bidraget ikke vil gjøre skade på de andre miljømålene. 

For eksempel kan en vindmølle som settes opp i et område hvor den vil ha en god effekt for ditt opprinnelige mål, samtidig forårsake at store mengder fugleliv går tapt. Da gjør vindmøllen skade på et annet mål, og er dermed ikke bærekraftig. Aktiviteten må i siste instans oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. 

Oppsummert må altså den bærekraftige aktiviteten oppfylle disse tre punktene for å bli ansett som bærekraftig:

  • Gi et vesentlig bidrag til minst ett av EUs seks miljømål.
  • Ikke skade noen av de andre miljømålene.
  • Oppfylle minimumskrav til sosiale forhold og styring.

Det er til syvende og sist norsk rett som definerer om en konkret aktivitet defineres som bærekraftig. 

Hva er EUs seks miljømål, og hvilke skal du rapportere på?

EUs miljømål er seks mål for klima og miljø som økonomiske aktiviteter kan bidra til å oppnå. Klimamål nummer én og to trådte i kraft i Norge 1. januar 2023. Dette er målene:

1. Aktiviteter som kan bidra til å redusere klimagassutslipp.

2. Aktiviteter som forebygger klimagassutslipp og jobber med klimatilpasning. 

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser.

4. Omstilling til en sirkulær økonomi.

5. Forebygging og bekjempelse av forurensning.

6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Krav og frister for ESG-rapporteringen

Kravene når det gjelder ESG-rapportering innføres gradvis, og de avhenger av bedriftenes størrelse, type og noteringsstatus.  Her er krav som er på trappene de kommende årene:

Regnskapsåret 2024: De to klimamålene i EU-taksomonien som gjelder i Norge, rapporteres for 2023 i 2024. Kravene gjelder for store bedrifter av med mer enn 500 ansatte. Dette inkluderer børsnoterte selskaper, banker, forsikringsselskaper og andre bedrifter som er viktige for samfunnet.

Regnskapsåret 2025: Alle store børsnoterte bedrifter forventes å skulle rapportere på CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) for 2024 i 2025. CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et nytt direktiv fra EU som har til hensikt å forbedre kvaliteten og muligheten for sammenligning av ESG-rapportering hos bedrifter. Direktivet erstatter de nåværende EU-kravene om samfunnsansvar. CSRD legger opp til at virksomheter må rapportere på hvordan de påvirker miljø, samfunn og styringsmessige faktorer.

Regnskapsåret 2026: Alle store bedrifter som overstiger to av tre terskelverdier med omsetning mNOK320, balanse mNOK 160, ansatte > 250, forventes å skulle rapportere på CSRD og EUs taksomoni for 2025 i 2026.

Les mer: Er du i bygg- og anleggsbransjen? Da haster det.

Har det kommet nye kriterier for Norge i 2024?

Nye kriterier som vil gjelde i Norge, er fortsatt i en byråkratisk prosess og ikke iverksatt ennå. Hvis Europaparlamentet og Rådet ikke avviser rettsaktene, vil de nye kriteriene tre i kraft i EU 1. januar 2024.  Rettsaktene er tilgjengelige på Europakommisjonens nettsider.

Regjeringens nettsider oppsummerer disse to nyeste kriteriene slik:

Europakommisjonen fastsatte i februar 2022 en supplerende delegert rettsakt med kriterier for når gass og kjernekraft kan bidra til målene om å redusere og forebygge klimagassutslipp, som blant annet omfatter elektrisitetsproduksjon basert på naturgass. For at gasskraftproduksjon skal kunne defineres som bærekraftig etter taksonomien, er det en rekke vilkår som må oppfylles. Den delegerte forordningen om disse kriteriene ble gjennomført i norsk rett 14. juni 2023.

Europakommisjonen fastsatte 27. juni 2023 en delegert rettsakt med kriterier for aktiviteter som kan bidra til målene knyttet til vann, sirkulærøkonomi, forurensning og naturmangfold. Kommisjonen fastsatte samtidig en delegert rettsakt med enkelte nye kriterier for aktiviteter som kan bidra til de klimarelaterte målene. (kilde: regjeringen.no).

Hvor begynner du?

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og er et godt sted å begynne med rapportering på sosiale forhold. 

Loven skal fremme bedrifters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Du kan lese mer om åpenhetsloven her. 

Sosiale forhold kan for eksempel omfatte mangfold, inkludering og likestilling. Kravet om aktivitets- og redegjørelsesplikten er et annet eksempel på hvor du kan begynne. Slik rapporterer du på aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Les mer: Slik kommer du i gang med bedriftens ESG-rapportering.

Kilder: NHO, Fiken, regjeringen.no