Et likviditetsbudsjett skal hjelpe deg med å ta smarte økonomiske beslutninger for ditt selskap. Likviditetsbudsjettet gir deg oversikt over alle pengestrømmene i løpet av en bestemt budsjettperiode, og viser om selskapet ditt har betalingsevnen til å utbetale kortsiktige utgifter. Det gir deg innsikt i selskapets økonomiske helse til enhver tid, og fungerer derfor som et planleggingsverktøy.

Hva gjør et likviditetsbudsjett?

Likviditetsbudsjettet hjelper deg å planlegge fremover i tid. Om budsjettet viser at du kommer til å ha perioder uten kapital, kan du gjøre flere tiltak. Du kan velge å be om utsettelse av faktura, eller kreve mer effektive inkassorutiner så du får utbetalt regningene fra dine kunder i tide. Du kan også søke om finansiering for å øke arbeidskapitalen. Er anleggs- og omløpsmidlene finansiert med langsiktig kapital, vil også likviditeten forbedres.

God likviditet betyr god betalingsevne, som viser din kapasitet til å utbetale kortsiktige utgifter som lønn, regninger og diverse kostnader. Viser din økonomiske situasjon at du kommer til å ha perioder uten overskudd, defineres dette som dårlig likviditet.

Forskjell på likviditetsbudsjett og resultatbudsjett

Likviditetsbudsjettet skiller seg fra et resultatbudsjett ved å fokusere på likviditeten. Med et resultatbudsjett får du oversikt over forventede resultater for bedrifter, som forventede innbetalinger og utbetalinger.

Resultatbudsjettet gir også oversikt over når resultatene skal regnskapsføres. I motsetning til likviditetsbudsjettet, hverken viser eller forklarer resultatbudsjettet bedriftens pengestrøm på et bestemt tidspunkt frem i tid.

Les også: Budsjett eller prognose – hva er forskjellen?

Definisjon av likviditetsgrader

En likviditetsgrad er en kalkulering som viser om du har god likviditet eller ikke.

Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 1 viser om du kommer til å ha overskudd etter å ha betalt gjelden i ditt selskap. Det viser altså forskjeller på omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler er enkle kostnader som endrer seg for bedriften. Virksomhetens kortsiktige eiendeler som varelager, betalingsmidler og verdipapier er også omløpsmidler.. Det er altså en del av virksomhetens eiendeler og er ikke synlig i balansen, men ikke på resultatet.

Som en tommelfingerregel bør omløpsmidlene være minst dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.

Likviditetsgrad 2: (Omløpsmidler – Varelager) / Kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 2 er veldig lik likviditesgrad 1, men forskjellen er at varelageret ikke teller som et omløpsmiddel. Årsaken til at varelageret trekkes fra omløpsmidlene, er at et varelager anses som det omløpsmiddelet som har den mest usikre verdien, og som kan være vanskeligst å få solgt til verdien som ligger i regnskapet.

For likviditetsgrad 3 bør de mest likvide omløpsmidlene (omløpsmidler – varelager) være minst like store som den kortsiktige gjelden.

Likviditetsgrad 3: (Kontanter + Bankinnskudd) / Kortsiktig gjeld

Likviditetsgrad 3 regner ikke med verdien du har på omløpsmidlene i ditt selskap. Det vil si at du må ha kontanter for å betale regningene dine, og ikke kan basere deg på den potensielle fortjenesten du kan få på potensiell inntekt. At et selskap har dårlig likviditet kan være grunnen til hastesalg for å få inn kapital.

Resultatet for likviditetsgrad 3 bør være på over 0,33. Dersom du har det, bør du til enhver tid ha nok penger til å betale gjelden som forfaller i løpet av de neste fire månedene.